Matpakkeprat

I Norge mener man at folk får smøre matpakken sin sjølv. I et innlegg i Bergens tidende skriver Asbjørn Kristoffersen om"den norske skulematmoralen". Personlig føler jeg meg litt lite norsk i denne debatten, for jeg mener skolene godt kunne spandert mat på elevene. Land som er mye fattigere enn oss er har skolemat, så hvorfor må dette måles opp mot feks. kvaliteten på undervisningen? Men nok om det...

Jeg har mulighet til å kjøpe mat der jeg jobber nå, men det er ikke spesielt økonomisk (selv om det slettes ikke er dyrt).  Jeg har ofte en drøss med prosjekter og glemmer rett som der er å smøre matpakke.Dessuten syns jeg den vanlige matpakken er kjedelig. Dette setter meg nok i kategorien litt snobbete, men det får så være. Jeg kan ikke se noe galt i å ha andre ting til lunsj enn brødmat.  Feks. middagsrester, salater, etc. Jeg bruker ikke masse tid og energi på å lage en enkel salat, eller putte noen middagsrester oppi matboksen min. Det er og en fin måte å få spist opp rester på. Da jeg gikk på folkehøgskole husker jeg at vi hadde veldig gode lunsjer der det ofte ble servert rester fra middagen dagen før, sammen med gode salater etc.  Jeg tror en god sunn lunsj kan bety mye, både for arbeidslyst, og prestasjon videre.For noen dager siden  prøvde jeg meg på en oppskrift jeg fant på bloggen til  Ida Skivenes.  Jeg gjorde min egen lille vri og hadde blant annet i litt tranebær og mindre bringebær.  Ida har og en veldig god oppskrift på sunne pannekaker.

Spreads. Making them, spreading them, dipping in them

Som jeg har sagt før prøver jeg aktivt å kutte ned på kjøttforbruket i familien, både for vår helses skyld og for klima og miljø. Dette er faktisk megaviktig. Om det er noen som ikke har fått det med seg så har altså FN kommet med sin klimarapport. Og den er alvorlig og deprimerende. Den viser hvor mye vi har føkket opp, rett og slett (beklager språkbruken her,men jeg så det nødvendig. For de som er interessert (og det burde jo de fleste være) kan de lese bittelitt mer om det her. Heldigvis er det noe vi kan gjøre; små steg som har stor betydning. Det kan du lese mer om her.
Altså, mindre kjøtt. Har dere lagt merke til hvor mye av pålegget som er kjøttbasert? Skinke, leverpostei og så videre. Og barna mine r ikke fornøyd med å kun spise hvitost på skivene sine. Så da var det å grave i matskap og fantasi. jeg kom fram til to forskjellige pålegg. De er superenkle. og supergode. Til og med han på 9 som ikke alltid gir meg tommelen opp for mine gastronomiske krumspring digget de rått og satt og sang en sang om hvor godt det var.
De er også gode som dipp. Vi prøvde det på kvelden med oppkuttede grønnsaker. Nammis.

Pålegg 1:

1 boks hvite store bønner fra GoEco
1 boks tunfisk (kan sløyfes om du vil ha det helt veggis)
Klype med Himalayasalt (det er forskjell på salt).
Dæsj med pepper
masse fersk persille
Olivenolje til det blir riktig konsistens, sånn krem-myk, smørbart.

Alt blandes i foodproffesoren, og nytes. Det er godt å blande litt solsikke og gresskarfrø inn etter den er ferdigblandet. det gir litt knas og god nøttete smak.

Pålegg 2:

1 boks røde linser fra GoGreen (eller lignende,men helst økologiske)

1 boks tunfisk (kan sløyfes)

Dæsj med pepper

Klype Himalaysalt

1 gulerot(rå!)

Masse fersk bailikum

Oliven olje til det blir smøremyk konsistens på pålegget.

Del først guleroten i mindre biter og la den få en runde i foodproffesoren før du tilsetter de andre ingrediensene.
Det kan være lurt å bare tilsette bittelitt olivenolje i begynnelsen, og heller helle på mer om pålegget blir for tjukt i konsistensen. Også her er det godt med frø på, enten blandet inn i etter pålegget er ferdigmost eller bare drysset på toppen etter du har smurt på et tykt lag på skiven din :-)

Thats it! Enjoy!

På bildet er det pålegg 1 til venstre og pålegg 2 til høyre. Just so you know.

Pizza ala failure

Jeg har vært helt hekta på sånne gjør-ting-rarere-smartere-og-morsommmere de to siste dagene. Dette gjelder alt fra gjenbruk av paller til syprosjekter til matlaging. I den siste kategorien så jeg i går en helt aldeles nyyydelig pizza som så ut som en fisk nesten. Det var en slags calzone, bare mye vakrere. Og jeg måtte prøve dette. Selvsagt. Og min skal være vegetar.. Det er min utfordring til meg selv. Lagde supergod saus av:

1 løk
3 fedd hvitløk
1 liten søtpotet,
1 stilk fennikel,
1/2 paprika
en håndfull fersk spinat.
masse svarte oliven

Tilsatte salt pepper, pepper, basilikum og 3 ts tomatpure ( og bittelitt sukker)
.

Digg.

Mens steking av saus pågikk sto min pizzadeig og hevet.

Så kom det som var gøy. Kjevlet deigen avlang, la sausen i en stripe nedover i midten og kuttet så strimler på begge sider av sausen. Brettet annhver strimmel på skrå inn mot midten (oppå sausen). Da den lå det ferdig så den ut som en lekker fiskeskjelettformet calzone. Jeg var så stolt.

....helt til jeg så at jeg i min iver og entuasiamse med tilhørende lavt blodsukker (noe som ofte fører til tankeløshet og tanketomhet hos meg) hadde laget min vakre "fiskepizza" på kjøkkenbenken. Og den satt klistret fast der. Prøvde i noen minutter og lirke og lure brede kakespader og stekespader under den for å kunne løfte den forsiktig over på stekebrettet. Til ingen nytte. Den kollapset som en pizza/saus/deig/klisshaug midt på stekebrettet. Jeg gråt nesten.

Jeg kunne jo ikke kaste hele sulamitten. Det byr meg i mot å kaste mat, og dette var jo så mye digg. Så jeg skvashet og klemte haugen flatt utover stekebrettet (med bakepapir heldigvis!), toppet med altfor mye ost og hev den i ovnen. Nå gjenstår det å se hvordan resultet blir....spenningen er nesten til å ta å føle på mens godlukten sprer seg rundt i leiligheten.



     
Slik skulle det se ut...slik så det også ut
da alt så rosenrødt ut.                                     

                                                                      






Slik ble det seende ut. En  ujevn pizzahaug med biter av bunn  gjennom hele pizzaen.                                                             
                                                                      




MEN,  en skal jo ikke skue hunden på hårene. Og smaken er det ikke noe å si på! Så bon appetit uansett :-)

Mat uten tårer og andre kokebøker

Kokebøker kan si ganske mye om tiden de er skrevet i. Da jeg var liten hadde jeg Mikke Mus kokebok. Jeg husker at vi laget Nasse Nøffs pizza og Wendys varme kakao. Strengt tatt var Nasse Nøffs pizza ostesmørbrød,  men det lot ikke min bror og jeg oss affisere av. Mikke Mus kokeboken hadde flere fine oppskrfter, som var relativt lett å lage. En annen kokebok jeg brukte mye var vegetarkokeboken. Den var grønnrutete og hadde mange fine oppskrifter. Jeg likte likevel best å bare se på bildene, og ikke minst lære meg navnene på alle grønnsakene: squash, aubergine, artisjokk, og dessuten lære om alle erstatningene som finnes for kjøtt, som tofu, soya, nøttestek etc..  Jeg prøvde meg og, med mer eller mindre hell, på flere av oppskriftene.

Nå har jeg en del kokebøker, men jeg bruker dem sjelden. Det er mye lettere å gå på nettet. Men for en stund siden var jeg i bokbyen i Fjærland, og fant klassiskeren "Mat uten tårer".  Det er visst flere utgaver, men min er fra 1967. Undertittelen er "Spennende mat for menn uten kvinner og for kvinner uten øvelse". Her er noen sitater fra boken: " hver oppskrift er merket med én, to eller tre stjerner. Disse stjernene angir ikke- noe konjakkdrikkere kanskje kan forledes til å tro- rettens kvalitet, men bare hvor vanskelig der er å lage". Videre forklarer boken at én stjerne er mat som: " (...) den helt ukyndige kan greie å tilberede retten uten at huset går i luften".  Jeg liker sånne kokebøker, og oppskriftene er fullt mulig å bruke også.

Her er en rett jeg har tenkt å prøve å lage en gang:

Fylt paprika med bacon:

Til 2. personer:
2 paprika
20 g. smør
1/4 kilo kjøttdeig/kjøttfarse.
8 skiver bacon.

Skyll paprikaene og del dem på langs.
Fjern kjerner og skillevegger og skyll dem godt.
Legg paprikabåtene i en smurt ildfast form. Legg noen smørklatter her og der. Sett fatet i ovnen og stek ca 1/2 time i ca 225 grader. Øs av og til smøret over paprikaen. Etter ca 15  minutter får hver paprikabåt to skiver bacon over seg.

Denne retten kan du servere med ris, sjampingjongsaus eller noe annet. Fylte grønnsaker er forresten alltid spennende å lage. Så jeg avslutter dette blogginnlegget med bilde av en annen type fylt paprika jeg lagde for noen dager siden, da en venninne besøkte meg. Oppskriften fant jeg på denne bloggen.

Bon apetit! :-)

Løvetannen i mitt hjerte

Husker dere at jeg skrev om løvetannens bruk? At alt på denne, desverre så uønskete, planten kan brukes, nytes og har helsebringende effekter. Jeg har lest meg litt opppå dette her. Bladene er altså det vanligte å bruke, og i dag er det bladenes tur hos meg.
Jeg har konstant dårlig mage, som reagerer svært dårlig på sukker og hvete. Jeg klarer for det meste å unngå dette, men av og til skjærer det seg, supersulten tar meg og dermed også magebesvær med lufting etc. Veldig lite gøy å være prompemamma. Jeg har derfor bestemt meg for å prøve å leve enda sunnere, og juseren skal få dure på mer enn den allerede gjør. Jeg vil til pers i dette magebestyret, og av tidligere erfaring vet jeg at det å introdusere mer råmat og jus og smoothies i livet mitt gjør underverker. Jeg tok en rårens i februar og jeg er overveldet over resultatene. Magen min var tipptopp, huden min ble tipptopp og de mørke ringene under øynene, som var mitt "varemerke", forsvant. Så nå prøver jeg, uten å følge noen diett eller fast opplegg, og drikke tre grønne juser om dagen og la  minimum 70% av matinntaket mitt være frukt og grønt, nøtter, linser og frø. Jeg spiser allerede mye av dette så veldig vanskelig blir det ikke. Problemet er at i disse mean green jusene jeg leser om er grønnkål (eller kale som det heter på engelsk) en viktig ingrediens. Kale fantes i visse butikker i i perioder ,men nå finner jeg det ingen steder. Etter litt søking med min kjære venn, Google, fant jeg ut at løvetannblader kan brukes som substitutt for grønnkål. O glede! Ikke bare får jeg en mean green juice, men får også oppfylt mitt ønske om å bruke hele løvetannen på mitt kjøkken!  jeg ser det står at den bør plukkes tidlig før blomstene har kommet. Jeg prøve meg allikevel i dag på noen blader. Litt bitterhet kan jeg tåle.
Navnet mean green juice har jeg fått fra en dokumentar jeg så i går som het Fat, sick og nearly dead. Jeg kan ikke lyve og si at den ikke inspirerte meg, men jeg har på ingen måte tenkt å følge et slikt opplegg slavisk.  Men uansett, basisoppskriften for jusen er genial, og det er den jeg vil bruke for det meste, og tilsette andre gode ting når jeg vil.

Ugress

Jeg har lenge likt tanken på å bruke ting som folk ikke ønsker/kaster. Dette gjelder også planter, og da er det ugress jeg tenker på, planter som folk vanligvis ikke ønsker, river opp med røtter og kaster. De er uønskete planter. Men hvorfor er de i grunnen det? Ta løvetann for eksempel. Alt på løvetann kan brukes, fra topp til tå, eller rettere sagt rot til blomst. Jeg vil komme tilbake til rot og bladbruk senere, når jeg har testet det ut. I dag er det blomsten, denne fine lille, gule solen, som ikke ligner det grann på en tann, det dreier seg om.  Jeg har brukt den i salater før, og i går leste jeg at den kan lages til en snack. Frityrstekte løvetenner til forrett i dag!

Jeg blandet maismel, løkpulver, litt salt og pepper med melk (helst nøttemelk, men det hadde jeg ikke rukket å lage) til det ble en limaktig og suppete konsistens. Så dyppet jeg løvetannen (kun blomsten!) godt nedi blandingen og stekte den i smør et par-tre minutter på middelsvarme på begge sider.
Og det var godt. Helt annerledes enn jeg trodde. Litt kjøttaktig konsistens nesten. Jeg skal finne på en god dip til dette, men i dag var vi skikkelig un-classy og dyppet i ketchup. Til og med gutten min som tror han ikke liker nye smaker smakte på og likte! Suksessen skal gjentas og perfeksjoneres. Kanskje jeg skal ha litt hvitløk i neste gang.

Slik ser de ferdigstekte blomstene ut. Lekre, små, bite sized snacks!

kvardagsmat- den derre grauten

Havregrøt må vel være noe av det som mest kvalifiserer som hverdagsmat (eller kvardagsmat som jeg liker å si for jeg liker så godt nynorsk). Jeg har prøvd å finne noe om havregrøtens historie, men det har vist seg å ikke være så lett. men at det er ujålete, sunt og enkelt må vel de fleste være enig om. Personlig har jeg aldri vært spesielt glad i denne seige, klissete og bleke grøten. Den er rett og slett for uspennende. Kanskje jeg er blitt smakssnobb?
Men så hadde det seg slik at jeg hadde noe noe frukt som lå og ble litt gammel i fruktskålen. Og siden jeg hater, hater, hater å kaste mat moste jeg den litt brune bananen, skrelte det litt myke eplet og laget to forskjellige havregrøter med dem. Eplet delte jeg i små biter, og kokte de myke med litt vann, moste med stavmikseren og hev så havregryn, vann, litt melk og bittelitt salt over og kokte som vanlig havregrøt. Så serverte jeg det med en "swirl"  med lønnesirup, kanel og smørklatt. Bananen moste jeg med gaffel til den ble skikkelig most, babymatkonsistens og hev i gryte med havregryn, melk, vann, salt og voila- DEN kremete naturlig søte grøten. Jeg har alltid frø i mine grøter for å få ekstra sunt i ungene, men det er selvsagt valgtfritt. Jeg bruker linfrø, gresskarkjerner, sesamfrø og solsikkefrø. Ungenene slukte grøtene sine, og kommenterte høylytt på hvor kjæææmpegod grøten var! Suksess!
Jeg har og prøvd å lage "rå" havregrøt, og det praktiske med den er at den kan lages kvelden før. Finn et stort, tomt syltetøyglass, hiv i havregryn, frø, bær, tørkete frukter (her er det kun fantasien som setter grenser). Tilsett vann, melk, frømelk eller nøttemelk så det dekker og la stå på kjøkkenbenken natten over. Klar til å spises når du er klar til frokost. Hvis jeg bruker vanlig melk (les: kumelk) lar jeg glasset stå i kjøleskapet. Det gjør jeg også når det er varmt, altså  på sommeren. Jeg vet at noen liker å varme opp grøten raskt om morgenen men jeg liker den god kald/romtemperert også. For øyeblikket har jeg stående en blanding med havregryn, solsikkefrø, chiafrø, linfrø og kirsebær. I'm a sucker for cherries!! Spent på frokosten i morgen!